En bred, sammenhengende strøm av behov og tiltak

En viktig EU-målsetting i kampen mot narkotika- og alkoholmisbruk er å iverksette tiltak som har størst mulig virkning. Hovedfokus er satt på fem brede, noen ganger overlappende målgrupper for tiltaksstrategiene: 1) unge i skolealder, 2) unge som eksperimenterer med eller bruker narkotika for rekreasjon, 3) unge fra områder med sosial nød, 4) unge lovbrytere og 5) unge som trenger narkotikabehandling (fig. 53 OL).



Unge i skolealder

Forebyggende arbeid på skolene er et av de mest utbredte tiltakene for denne målgruppen. Se ’Forebygging’ for ytterligere informasjon.

På skolepolitisk nivå har flere medlemsstater gitt anbefalinger for hvordan det skal reageres mot forhold som omfatter narkotika og elever som bruker narkotika. I Frankrike er det satt sterkt fokus på ’Referansepunkter for forebygging av risikoatferd i skolen’ og problemløsning gjennom målrettet rådgivning. Det er også satt fokus på profesjonell opplæring av undervisningspersonalet for at de skal kunne håndtere avvikende atferd blant de unge. I Østerrike og Tyskland hjelper STEP-by-STEP-programmene (97) lærere med å identifisere og gripe inn overfor elever som bruker narkotika. I Norge er det utgitt en håndbok for formålet.

Storbritannias rådgivingstjeneste for narkotikaforebygging (Drug Prevention Advisory Service) evaluerte et program for narkotikaforebygging rettet mot unge som var utvist fra skolen, og konklusjonen var at det er et klart behov for narkotikaprogrammer, men at korte perioder med narkotikaopplysning ikke er tilstrekkelig. Mange i programmets målgruppe brukte allerede narkotika, noe som tyder på at programmene bør gjennomføres i yngre alder, og at man bør identifisere problemene klart og håndtere dem. Portugals nye nasjonale rammeplan for forebygging forutsetter en bevilling på 400 000 euro til alternative skolefagplaner og fagutdanning for unge som dropper ut av skolen. Nesten alle de selvstyrte provinsene i Spania har slike programmer på plass. I Hellas er de tidlige intervensjonene rettet mot ungdommer som bruker narkotika og deres familier (familieterapi), samt mot ungdommer som har problemer med loven.

Eksperimentering med og rekreasjonsbruk av narkotika blant unge i nærmiljøet

Det blir stadig klarere hvilke potensielle skadevirkninger alkohol eller narkotika har på livet til en liten men signifikant andel av ungdomsbefolkningen. En viktig målgruppe for mer effektive tiltak er sårbare grupper unge mennesker som bruker alkohol og eksperimenterer med narkotika for rekreasjonsformål og som ikke er klar over, eller ikke er i stand til å kontrollere, de risikoene som er knyttet til deres bruksmønster (overdoser, ulykker, kriminalitet, vold, tap av studie-/arbeidsevne, seksuelt overførte infeksjoner og mer langsiktige helseskader på lever/hjerne, osv.) (Boys et al., 1999; Parker og Egginton, 2002). Bekymringen over endrede mønstre for alkohol- og narkotikabruk for rekreasjonsformål øker stadig i EU, og særlig over helserisikoene for kvinner. Rekreasjonssteder som barer, diskoteker, sportsklubber og ungdomsklubber synes å være egnede steder for forebyggende arbeid ettersom de garanterer kontakt med et stort antall unge, hvorav mange bruker narkotika eller står i fare for å gjøre det (fig. 54 OL). Det er et presserende behov for metodedokumentasjon og grundig evaluering av tiltakene i slike miljøer.



I 2001 gjennomførte minst 30 % av ’departementene’ i Frankrike forebyggende tiltak eller tilbød førstehjelp på dance-tilstelninger. I et helsedistrikt i Irland har ‘The sound decisions’-prosjektet ansatte og besøkende på nattklubber som målgruppe. Luxembourg, derimot, har ikke noen hjemmel i lovgivningen som tillater narkotikaorganer å treffe tiltak overfor nattklubber.

I Nederland organiseres det opplæring i førstehjelp i narkotikarelaterte situasjoner for ledere/trenere i ulike fritidsmiljøer.

Det nederlandske ‘Going out and drugs’-initiativet omfatter tiltak rettet mot ulike miljøer utenfor skolen, hvor ungdom bruker narkotika, som kaffebarer, diskoteker, fester og klubber, samt på store musikkarrangementer.

Mange prosjekter retter seg mot narkotikabrukere innen musikkmiljøet med sikte på å redusere risikoen for å bruke lovlige eller ulovlige rusmidler. Noen ganger kjører prosjektets ansatte til forskjellige arrangementer i campingbil/vogn, hvor de i ro og fred kan drive uformell rådgivning. Særskilte telefonlinjer eller nettsteder er andre tilbud.

EDDRA har utarbeidet en oversikt og analyse av eksempler på forebyggende arbeid i festmiljøer om disse prosjektene. En oversikt over pågående prosjekter og dagens politikk finnes i en serie tabeller på internett (tabell 16 OL, tabell 17 OL og tabell 18 OL).



Ifølge en nyere studie finansiert av Kommisjonen er særskilte rådgivnings- og pilletestingstjenester på stedet på rave-tilstelninger effektive med hensyn til å nå unge som, selv om de bruker narkotika regelmessig, ikke anser seg selv som narkotikabrukere, og som ikke ville kontaktet etablerte rådgivningstjenester for narkotika. Studien fant også at pilletesting ikke undergraver forebyggende tiltak som tar sikte på avholdenhet. Østerrike og Spania har utvidet disse tilbudene, mens Nederland har begrenset dem til tilbud av høy metodologisk standard.

En annen type tiltak går på jevnaldrende, selvhjelpsgrupper og alternativer til narkotikabruk, som f.eks. informasjon og psykososial støtte, samt engasjement i kulturelle eller sportslige aktiviteter (f.eks. sommerleire i Hellas). Spania har i noen år hatt alternative fritidsopplegg tilgjengelig over hele landet.

Norge, Sverige og Danmark har ’Natteravnene’, som er grupper av frivillige voksne som patruljerer sentrumsgatene om kvelden og natten i helgene. Målet er å være synlige og tilgjengelige for de unge. Tanken er at nettopp det at de er til stede, vil redusere sannsynligheten for vold og skade.

Unge mennesker i områder med sosial nød

I Sverige har Narkotikakommisionen gjennomgått forskningsmaterialet omkring forebyggende tiltak (Narkotikakommissionen, 2000). Konklusjonen var at det er behov for tre ulike tiltak: konkrete tiltak rettet mot de fattigste, generelle tiltak for å bedre folkehelsen og tiltak som omfatter støtte til sårbare familier.

Irland, Portugal og Storbritannia er de eneste medlemsstatene som identifiserer bestemte områder med sikte på å igangsette spesialprogrammer i disse områdene. I Irland har Young People’s Facilities and Services Fund (YPFSF) som mål å trekke unge mennesker ‘i faresonen’ fra disse svakerestilte områdene inn i tilbud og aktiviteter som leder dem bort fra farene ved rusmiddelmisbruk. I Storbritannia arbeider Positive Futures i 57 slike utsatte områder med å trekke sårbare ungdommer bort fra narkotika og kriminalitet gjennom idrett. De foreløpige resultatene er oppmuntrende og viser reduksjon i kriminell aktivitet og skulking, foruten økt samfunnsbevissthet i nærmiljøet. Health Action Zones (HAZ) er tverrfaglige partnerskap i noen av de mest nødstedte områdene i England. Målet er å utjevne helsemessige ulikheter gjennom moderniseringsprogrammer for helse- og sosialomsorgen og dekke et vidt spekter av sårbare unge mennesker som man tror kan være i faresonen for narkotikamisbruk (130 prosjekter og tiltak i 26 HAZer). Connexions er en britisk støtte- og rådgivingstjeneste for unge i alderen 13–19, som identifiserer unge mennesker i faresonen og henviser dem til spesialiserte narkotikatjenester. I 2002 var 27 partnerskap i drift, og ytterligere 20 er forventet å komme i gang i 2003.

I Storbritannia gjennomførte alle Drug Action Teams (DAT) i 2001 en vurdering av unge menneskers behov og skal planlegge tjenester for unge mennesker på grunnlag av Young People Substance Misuses Plans (YPSMPS), fra allmenne forebyggende tjenester til behandlingstjenester for rusmiddelmisbruk, alt basert på lokale behov.

I Østerrike arbeider mobile sentre, med unge mennesker på gaten som målgruppe, i nært samarbeid med andre relevante hjelpeorganisasjoner for å yte assistanse til ungdom og unge voksne brukere på et tidlig stadium. Det er forventet at den geografiske dekningen for disse sentrene vil bli utvidet i framtiden (98).

I Finland tilbyr Walkers ungdomskafeer tidlig intervensjon. Tilbudet finnes nå på 24 steder. Frivillige voksne som har fått spesialopplæring spiller en viktig rolle, med støtte fra profesjonelle ungdomsarbeidere. Det er gjort en innsats for å gjøre ungdomskafeene til trygge møteplasser. På samme måte er det i ett helsedistrikt i Irland åpnet en helserådgivningskafé, som skal drive forebyggende arbeid overfor unge mennesker samtidig som de gir direkte tilgang til helsetjenester.

I Norge har de fleste større kommuner utekontakter. De har blant annet som mål å tilby ulike forebyggende tiltak rettet mot større barn og ungdom samt gi rådgivning og henvise til støtte- og behandlingsapparat.

Unge lovbrytere

Noen medlemsstater har målrettede støtte-, opplærings- og oppsøkende programmer for ungdom i faresonen, f.eks. unge lovbrytere. En viktig effekt av noen av disse tiltakene har vært å redusere antallet ungdommer som blir straffedømt.

Tiltakene tilbyr alternativer til politi- og straffestrategier med sikte på å redusere eller forebygge at ungdom dras inn i kriminalitet med uopprettelige konsekvenser. De britiske Youth Offending Teams (YOT) har rusmiddelarbeidere som evaluerer unge lovbrytere med hensyn til narkotikamisbruk og om nødvendig tilbyr tiltak for å hindre videre misbruk. I Luxembourg driver ungdomssolidaritetsprosjektet MSF på et lignende grunnlag i direkte samarbeid med ungdomsdomstolene og andre kompetente aktører innen rettshåndhevelse.

FRED-prosjektet i Tyskland har som siktemål å tilby tidlig intervensjon for førstegangsregistrerte narkotikabrukere. Finske prosjekter innen rettshåndhevelse opererer etter de samme prinsippene.

Unge med behov for behandlingstjenester

Etterspørselen etter behandling er en signifikant indikator på rusmiddelavhengighet og alvorlig nød. I 2001 stod unge mennesker inntil 19-årsalderen for oppunder 10 % av den samlede registrerte etterspørselen etter spesialistbehandling for narkotika i EU. Over halvparten av disse fikk behandling for bruk av cannabis som hovedstoff. Nesten en firedel ble behandlet for opiatproblemer, og resten var likt fordelt på behandling for bruk av kokain og andre stimulerende stoffer. Der er imidlertid nasjonale variasjoner – f.eks. behandler Irland en større andel unge enn noe annet land i EU. Behandling for ungdom under 18 år kompliseres av problemstillinger som foreldresamtykke og bekymring med hensyn til forskrivning av substitusjonsmedikamenter i mangel av tilstrekkelig forskning på virkningene av slike stoffer i denne aldersgruppen. De fleste unge som får behandling for tunge stoffproblemer, deltar i ordinære behandlingstilbud.

Noen land har utviklet spesialiserte behandlingstilbud for denne aldersgruppen. Nederland har f.eks. en småskalaklinikk med 13–18-åringer som målgruppe. I Finland er det lagt særlig vekt på vedvarende og intensiv psykososial behandling over tid, med nødvendig behandling i institusjon. Ut fra informasjonen fra 1999 var det seks behandlingsenheter for unge stoffmisbrukere, med til sammen 40 senger, samt tre enheter innenfor spesialskoler, som spesialiserte seg på narkotikabehandling, med til sammen 23 senger. Luxembourg har ett spesialistsenter hvor 43 % av klientene er under 16 år. I Hellas rettes tidlig intervensjon mot ungdom som bruker narkotika og deres familier (familieterapi), og ungdommer som har problemer med rettavesnet.

I Sverige kan unge mellom 12 og 21 år som har alvorlige psykososiale problemer, ofte assosiert med elementer av kriminell atferd og bruk av psykoaktive stoffer, bli passert i institusjon uten eget samtykke. Behandlingsmetodene omfatter miljøterapi, funksjonell familieterapi, kognitiv atferdsterapi og, for stoffmisbruk, 12-trinnsmetoden. Som et alternativ til fengsling blir unge lovbrytere tatt hånd om i henhold til Lag (1990:52) med särskilda bestämmelser om vård av unga i lukkede institusjoner for behandling av unge. Se ’Behandlingstiltak’ for ytterligere informasjon.


(97)  Se EDDRA.

(98) Se Auftrieb.