Sosial eksklusjon og reintegrasjon

Definisjoner og konsepter

Figur 22

Forholdet mellom sosial eksklusjon og narkotikabruk

Figur 22

Ifølge den siste spørreundersøkelsen om ‘sosial utrygghet og integrasjon’ (99) varierer andelen av den europeiske befolkningen som er truet av fattigdom og sosial eksklusjon i Europa fra 9 % til 22 % (Det europeiske råd, 2001). Mennesker anses som sosialt ekskludert dersom de ‘er forhindret fra å delta fullt ut i det økonomiske, sosiale eller sivile liv og/eller dersom deres adgang til inntekt og andre ressurser (personlige, familiemessige og kulturelle) er så utilstrekkelige at de er forhindret fra å ha en levestandard som regnes som akseptabel av det samfunnet de lever i’ (Gallie og Paugam, 2002).

Sosial eksklusjon kan dermed defineres som en kombinasjon av mangel på økonomiske ressurser, sosial isolasjon og begrenset adgang til sosiale rettigheter og borgerrettigheter. Det er et relativt begrep innenfor det enkelte samfunn (CEIES, 1999) og representerer en progressiv akkumulasjon av sosiale og økonomiske faktorer over tid. Problemer i forbindelse med arbeid, utdanning og levestandard, helse, nasjonalitet, rusmiddelmisbruk, kjønnsforskjeller og vold er faktorer som kan bidra til sosial eksklusjon (Det europeiske råd, 2001; Nasjonale rapporter, 2002).

Rusmiddelbruk kan anses som enten en konsekvens av eller en årsak til sosial eksklusjon (Carpentier, 2002) idet rusmiddelbruk kan forverre livssituasjonen, men på den annen side kan prosesser med sosial marginalisering være grunnen til at rusmiddelbruken begynner. Uansett er forholdet mellom rusmiddelbruk og sosial eksklusjon ikke kausalt ettersom sosial eksklusjon ‘ikke gjelder alle som bruker rusmidler’ (Tomas, 2001).

Nå denne kompleksiteten tas i betraktning, er det mulig både å analysere rusmiddelbruk blant sosialt ekskluderte befolkninger og studere sosial eksklusjon blant rusmiddelavhengige (fig. 22).


(99Eurobarometer-undersøkelse 56.1.